Julekaker og julebakst, hva slags jule kaker er vanlig
Julen er en orgie i mat. Og jule kaker hører naturlig inn under denne mat orgien. I fra gamle tider har det vært vanlig å bake store mengder av julekaker av mange slag. Men i dagens samfunn er dette mindre og mindre vanlig.. Hvorfor det ?
Hvem husker ikke mor eller bestemor som stod på kjøkkenet å bakte krumkaker, smultringer, Goro og pepperkaker . Du fikk kanskje lov til å delta i bakingen. Trykke ut figurer og rulle deigen, og kansje ikke minst smake på deigen.
Julebakst handler i mange tilfeller om samhold og det å gjøre noe sammen. Man trenger ikke stå alene å bake, inviter venner, familie og naboer på julebakst. Dette er hyggelig og skaper samhold. Man kan eventuelt lage hver sin deig hjemme og ta med. Eller man kan lage alt fra bunnen av når man kommer. Husk bare å lage store prosjoner av julebakst deigen slik at alle får med seg nok kaker hjem.
Før i tiden het det at man skulle bake syv slag til jul. Dette er dessverre ikke vanlig idag. Det er en fin tradisjon og bake til jul og det er ekstremt hyggelig å kunne by på hjemmelagde julekaker i juleselskaper.
Mange av julekakene krever spesielle arbeidsredskaper. Skal man bake krumkaker er et krumkakejern kjekt å ha og ikke minst en krumkake ruller/former. Til pepperkaker er det en fordel å ha former som man kan trykke ut figurer med, de samme figurene kan for eksempel brukes til kakemenn. Smultringer krever at man trenger noe å trykke ut smultringer med. Det finnes former i stål som man kan trykke ut rundinger med, men det finnes også mer automatiserte verktøy for smultringe baking. En velassortert kjøkken butikk eller eks Jernia har det utstyret du trenger. Husk å sjekke hva slags utstyr du trenger før du setter igang med julebaksten. Men for all del det finnes mange måter å improvisere på.. Vær kreativ
Man trenger ikke være mesterkokk eller baker for å få til vellykkede julekaker. Selv far kan klare det om han bare gjør en liten innsats. Så til alle dere som kjøper kaker i butikken. Bak dem selv, det er overhodet ikke vanskelig.
Det handler om å bringe julen i hus. Hva er ikke bedre enn å merke duften av julekaker i det man trer inn i hjemmet. Det er snakk om å komme i julestemning. Og av julekaker må man jo bare komme i julestemning..
Her er flere julekakeoppskrifter
Av Paul Henrik MArtin Ziener Gundersen
fredag 18. desember 2009
Julens historie
Julen, julegave tips, jule tradisjoner og julemat
Julen er vel den høytiden som har sterkest tradisjoner over hele verden. Hvem ser ikke frem til julen. Foruten de religioner som ikke feirer jul selvfølgelig. Den norske julen står sterkt i norge. Og vi legger ikke bare mye energi i dette, men også et hav av penger.
Julen med sine tradisjoner og julebudskap bærer preg av en fredfull tid hvor familien står sterkt. Det bygges opp forventninger allerede fra tidlig høst, hvor butikker begynner å fylles med julepynt og budskap om at det snart er jul. For mange er julen en sorgens tid. Men for de aller fleste er det en gledens tid..
Jule historikk
Midtvinter i åsatrua: Juleblot I Skandinavia har ein drukke jol i uminnelege tider. I norrøn tid samla ein seg til ein midtvintersfest som vara i om lag tre dagar. Her skulle ein blota til gudane, drikke øl og leva godt. Det er uklårt nøyaktig kva ein feira under juleblotet. Det kan ha vore eit blot forfruktbarheit, for dei daude, eller ein sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren. Juletida var prega av kontrasten mellom fest og uhygge. Medan ein drakk jol og koste seg, måtte ein samstundes passe seg for dei mørke kreftene som var lause. Åsgardsreia, eller berre Reia, var inntil nyare tilnamnet på eit skremmande følge av trollpakk og ugjerningsmenn som drog i kring og skremde folk og dyr. Det er uklårt om denne skikken går attende til førkristen tid eller om det er ein omforma eller nyskapt skikk i tidleg kristen tid. I kristen tid var det elles særleg lussinatta 13. desember ein skulle akte seg for slike. Julebukk Geitebukken er eit gammalt julesymbol som ein i dag finn igjen i skikken med å gå julebukk og å pynta med halmbukkar. Dei ulike skikkane byggjer truleg på Torsdyrking, dels ved å slakta ein geitebukk til jul for å få eit godt nytt år, dels ved å spela ulike julespel, til dømes eit spel der einkvan utstyrt med bukkehovud og -pels og døydde og kom til liv igjen. Vidare utvikling Då Noreg vart kristna, vart det lagt vekt på å halde på gamle tradisjonar. Julefeiringa heldt fram under same namnet, men med nytt innhald. Ein erstatta midtvintersblotet med feiringa av fødselen til Kvitekrist. Der ein tidlegare hadde laga øl og blota til dei norrønegudane, vart ein no pålagd å bryggje øl og signe det i Jesus og JomfruMaria sitt namn. Julebukken blei endra til ein skapning som truga iførjulstida og kunne dukka opp i festar. Mange av dagens juleskikkar har utvikla seg frå den gamle jola. Mellomanna kan det å setja ut graut til nissen i vår tid ha komme frå ofringa til forfedrane i gravhaugen på garden. Skikken med å vitje familiegraver julaftan har parallellar i denne eldgamle feiringa. Kvinneguiden: "Juletreet er en hedensk skikk; de ble sett på som falliske symboler påfruktbarhet. Inntil nylig ble det jo også regnet som kjetteri blantlæstadianere å ha juletre. Grønnfargen kommer fra de vintergrønne trærne som har blitt brukt sidentidenes morgen for å feire vintersolverv. Det røde kommer blant annetfra kristtorn. Disse sterke fargene var symboler på styrke ogoverlevelse ettersom de tålte vinteren. Det er mange andre hedenske skikker som henger igjen i norsk julefeiring (Vi kaller det jo også jul som våre forfedre, ikke kristusmesse (christmas)). Blant annet juleskinke, julebukk, solkors avsmør i julegrøten, de norske nissene (underjordiske), juleøl osv.På julekort ser vi også ofte den hedenske fluesoppen. Her kan du lese mer info om julen
Julemat:
I norge har vi forskjellige tradisjoner når det gjelder julemat. Det mest vanlige er ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og mange i sør bruker også kalkun. Samt at endel på vestlandet har smalahove som julemat. Det er mange helligdager i julen slik at mange er innom flere retter. Julen består mye av hvile, besøk og mat.
Tradisjonen sier at i jula skulle det være feit mat, og det skulle være mye av den. Denne skikken holder vi fortsatt fast på.Julematen varierer en del i vårt land, med fisk i forskjellige former langs kysten og fårekjøtt vest på . Likevel har svinekjøttet holdt stand innen størstedelen av landet. Grøt blir også spist på julaften: byggmelsgrøt, rømmegrøt og risengrynsgrøt. Mandel i grøten hører vi om allerede tidlig på 1500-tallet.Selve måltidet julaften var forbundet med ritualer som ingen lenger husker opprinnelsen til. For eksempel var det skikk å legge på peisen før man gikk til bordet. Falt noe i gulvet måtte det bli liggende.
Her finner du oppskrift på julemat
Flere oppskrifter på julemat
Julegaver:
Julegaver og presanger er vel iallefall det barna forbinder med julen. Dette var som beskrevet over mer brukt som offergaver. Og skal vel være en overført betydning av at de vise menn kom med gaver. Nordmenn bruker milliarder på julegaver. Folk får så mye gaver at det går aldeles over styr. Det er dette kjøpepresset som tar bort mye av kosen ved julen. Butikkene fylles allerede i oktober av julegaver og julepynt. Og denne grensen utvides hvert år. Julen kommer tidligere og tidligere. Det er snart slik at julen varer fra påske til jul og ikke omvent.
Julekaker:
Til julen hører også kaker. Det heter på folkemunne at man skal bake syv slag kaker til jul. At det skal være syv slag er ingen gammel tradisjon, og det er heller ikke noe fasit for hvilke syv sorter det skal være. En kan gi de gamle slagene en ny sjanse Noen av dem er faktisk gode. Etter det som står i boken «julen i norsk og utenlandske tradisjon» ga en avstemning i Aftenposten 1992 følgende syv slag som obligatoriske jule kaker:smultringersandkakersirupssnipperberlinerkransergoro krumkaker fattigmann
JULENISSEN
Den norske fjøsnissen har tradisjonelt ingenting med verken gaver eller julen å gjøre. Men han er blitt dyrket som en husgud gjennom flere hundre år, så han har fått en stor rolle i julen også. Opprinnelig ble han kalt tomtegubben, og måtte ha en tallerken med grøt hver jul for å være snill mot de som bodde i huset.Etter hvert ble tomtegubben blandet sammen med den kristne helgenen St. Nicolaus, som levde som biskop i Tyrkia på 300-tallet. Han skal ha gitt en baker en pose gullpenger for å gi de fattige mat. Nederlenderne kalte han «Sinter klaas» og gidde gaver til hverandre på helgenes dag. Det var de nederlandske utvandrerne som tok med skikken til USA. Der han ble omdøpt til «Santa claus». Han gidde delte ut gaver 1. juledag. I løpet av de siste hundre årene, har amerikanerne utstyrt ham med reinsdyr og slede og mange småe hjelpere. Den tykke julenissen med rød fløyelsdrakt, svart belte og stort, hvit skjegg kom til Norge på 1800-tallet. Den amerikanske julenissen minner svært lite om den norske, som er kledd i knebukser, strikede stømper, strikkegenser og rød topplue. Den «nye» julenissen har vel like stor betydning som den «gamle», men formålet har kanskje blitt noe forandret.
Juleprogrammer.Mange har tradisjon når julen nærmer seg å se på juleprogrammene på TV. De mest populære er vel kanskje «Ronja Røvardotter», «Snekker Andersen og julenissen», «Reisen til julestjernen», «Tre nøtter til Askepott» og «Disneys julekavalkade». Det er de små som starter å se på. Men som oftes tar de med seg tradisjonen til langt oppi årene. Noen av programmene er veldig gamle. So m for eksempel reisen til julestjernen, som er fra 1924. Så det er en film de aller eldste av oss kan ha et forhold til. Å se på adventsserien er også en tradisjon for både småe og store. I 1979 kom den første; Jul i skomakergata. Lille julaften sendes «Grevinnen og hovmesteren», som også en tradisjon for mange å se på. Alt i alt er juleprogrammene noe som får julestemningen til å stige, både hos store og små. JuletreetJuleskikken tok til allerede tidlig på 1500-tallet, men kom ikke til Norge før midt på 1800-tallet. I løpet av 1800-tallet ble juletreet kjent over det meste av Europa og Amerika. Juletreet på universitetsplassen i Oslo ble reist første gang i 1919. Treet målte 67 meter. I dag har over 90% av norske husstander tradisjon med å pynte tre til jul. Julepynt var kake, eple, søtsaker og papirblomster. Juletreet var et gave tre son skulle høstes ved julens avslutting. Å ha lys på juletreet ble vanlig først på 16-1700-tallet. Kjøpe pynt ble alminnelig på norske juletrær i vårt århundre, i begynnelsen som tysk eksportvarer. I dag produserer nesten all pynt som selges i Norge i Øst- Asia.
Tegneserie jul
Norske forlag utgir tegneserier til jul, og jul er også tema i seriene. I Norge har ”91 Stomperud” siden før siste krig brukt alle tenkelige kommunikasjonsmidler for å komme seg hjem til høytiden. Utenfor Norge har Disney-selskapets fremstetegner, Carl Barks, skapt to juleklassikere, begge utgitt i Norge på 1950-tallet. Barks skapte figuren Onkel Skrue i historien Jul på Bjørnefjell.
Valget av julen som ramme for å introdusere den gamle gnieren var naturlig: På engelsk hadde han lånt navnet Scrooge, den hjertekalde hovedpersonen i Charles Dickens fortelling ”A Christmas Carol”.En annen kjent julefortelling fra Barks er ”Jul i Pengelens” (utgitt under flere titler), som er det nærmeste Disney-konsernet noen gang er kommet sosialrealismen. I historien vises slummen i Andeby, den er ikke vist verken før eller siden.
Tegneserieentusiaster har også en forkjærlighet for Will Eisners juleserier om detektiven Spirit. Eisner er jøde, og ser i seriene julen som en fellesmenneskelig fest, der julenissen er viktigere enn Jesusbarnet.
JulehefteneTradisjonen er ren norsk, og springer ut av samme kilde som de opprinnelige juleheftene. Det sene 1800-tallets moralsk oppbyggelige, illustrerte blad, der slemme og snille barn spilte hovedrollen. Juleheftene med tegneserier har kommet ut siden 1912, og har hatt en jevn vekst. De siste årene er det gitt ut i underkant av 30 ulike titler hver jul. Samlet årsopplag er anslått til rundt en million hefter.
NORSKE KLASSIKEREDe norsktegnede heftene konkurrerer godt med importvarene. Størst opplag av heftene de siste årene har ”91 Stomperud” (utgitt siden julen 1938) hatt med over 150 000 solgte eksemplarer, fulgt av ”Knoll og Tott” (det eldste, utgitt siden 1912) med rundt 120 000 - pluss omtrent halvparten så mange solgte eksemplarer av ”Kapteinens jul”, med konkurrerende ”Knoll og Tott” historier.
Andre norske klassikere er ”Smørbukk” (1941-), ”Vangsgutane” (1941-) og ”Tuss og Troll” (1947-), som de siste årene hver er blitt solgt i 40-50 000 eksemplarer. Store utenlandsk hefter ved siden av ”Knoll og Tott” er ”Blondie” (1941) og ”Finbeck og Fia” (1933). De fleste av disse bladene er kommet ut årlig, med et kortere avbrudd på slutten av okkupasjonstiden.
BYGDEROMANTIKKDe norske seriene henter gjerne tema fra norsk bygdemiljø og har vært spesialtegnet for julemarkedet. De har vært seiglivede, men enkelte, som ”Nils og Blåmann” (utgitt mellom 1929 og 1984) og ”Knut Berg på eventyr” (1943-60), er ikke lenger i salg. På 1970-80-tallet led forlagene av mangel på nytt stoff for det spesielle norske julemarkedet, og trykket da opp gamle serier. De siste årene har imidlertid forlagene for alvor sett markedet. ”Blondie” kom i 1991 med den første nytegnede utgaven på mange år, imens er antall titler eksplodert. Delvis har forlagene satset på spesielle juleutgaver av etablerte serier (”Pusur”, ”Tommy og Tigeren”, ”Hårek”, fem ulike hefter fra Disney osv.), avleggere av TV-serier (”Postman Pats Jul” og ”Jul på Sesam Stasjon”) men også helnorske nynostalgiske hefter som ”Asbjørnsen og Moes Jul” og ”Alf Prøysens Jul”.
Av Paul Henrik MArtin Ziener Gundersen
Julen er vel den høytiden som har sterkest tradisjoner over hele verden. Hvem ser ikke frem til julen. Foruten de religioner som ikke feirer jul selvfølgelig. Den norske julen står sterkt i norge. Og vi legger ikke bare mye energi i dette, men også et hav av penger.
Julen med sine tradisjoner og julebudskap bærer preg av en fredfull tid hvor familien står sterkt. Det bygges opp forventninger allerede fra tidlig høst, hvor butikker begynner å fylles med julepynt og budskap om at det snart er jul. For mange er julen en sorgens tid. Men for de aller fleste er det en gledens tid..
Jule historikk
Midtvinter i åsatrua: Juleblot I Skandinavia har ein drukke jol i uminnelege tider. I norrøn tid samla ein seg til ein midtvintersfest som vara i om lag tre dagar. Her skulle ein blota til gudane, drikke øl og leva godt. Det er uklårt nøyaktig kva ein feira under juleblotet. Det kan ha vore eit blot forfruktbarheit, for dei daude, eller ein sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren. Juletida var prega av kontrasten mellom fest og uhygge. Medan ein drakk jol og koste seg, måtte ein samstundes passe seg for dei mørke kreftene som var lause. Åsgardsreia, eller berre Reia, var inntil nyare tilnamnet på eit skremmande følge av trollpakk og ugjerningsmenn som drog i kring og skremde folk og dyr. Det er uklårt om denne skikken går attende til førkristen tid eller om det er ein omforma eller nyskapt skikk i tidleg kristen tid. I kristen tid var det elles særleg lussinatta 13. desember ein skulle akte seg for slike. Julebukk Geitebukken er eit gammalt julesymbol som ein i dag finn igjen i skikken med å gå julebukk og å pynta med halmbukkar. Dei ulike skikkane byggjer truleg på Torsdyrking, dels ved å slakta ein geitebukk til jul for å få eit godt nytt år, dels ved å spela ulike julespel, til dømes eit spel der einkvan utstyrt med bukkehovud og -pels og døydde og kom til liv igjen. Vidare utvikling Då Noreg vart kristna, vart det lagt vekt på å halde på gamle tradisjonar. Julefeiringa heldt fram under same namnet, men med nytt innhald. Ein erstatta midtvintersblotet med feiringa av fødselen til Kvitekrist. Der ein tidlegare hadde laga øl og blota til dei norrønegudane, vart ein no pålagd å bryggje øl og signe det i Jesus og JomfruMaria sitt namn. Julebukken blei endra til ein skapning som truga iførjulstida og kunne dukka opp i festar. Mange av dagens juleskikkar har utvikla seg frå den gamle jola. Mellomanna kan det å setja ut graut til nissen i vår tid ha komme frå ofringa til forfedrane i gravhaugen på garden. Skikken med å vitje familiegraver julaftan har parallellar i denne eldgamle feiringa. Kvinneguiden: "Juletreet er en hedensk skikk; de ble sett på som falliske symboler påfruktbarhet. Inntil nylig ble det jo også regnet som kjetteri blantlæstadianere å ha juletre. Grønnfargen kommer fra de vintergrønne trærne som har blitt brukt sidentidenes morgen for å feire vintersolverv. Det røde kommer blant annetfra kristtorn. Disse sterke fargene var symboler på styrke ogoverlevelse ettersom de tålte vinteren. Det er mange andre hedenske skikker som henger igjen i norsk julefeiring (Vi kaller det jo også jul som våre forfedre, ikke kristusmesse (christmas)). Blant annet juleskinke, julebukk, solkors avsmør i julegrøten, de norske nissene (underjordiske), juleøl osv.På julekort ser vi også ofte den hedenske fluesoppen. Her kan du lese mer info om julen
Julemat:
I norge har vi forskjellige tradisjoner når det gjelder julemat. Det mest vanlige er ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og mange i sør bruker også kalkun. Samt at endel på vestlandet har smalahove som julemat. Det er mange helligdager i julen slik at mange er innom flere retter. Julen består mye av hvile, besøk og mat.
Tradisjonen sier at i jula skulle det være feit mat, og det skulle være mye av den. Denne skikken holder vi fortsatt fast på.Julematen varierer en del i vårt land, med fisk i forskjellige former langs kysten og fårekjøtt vest på . Likevel har svinekjøttet holdt stand innen størstedelen av landet. Grøt blir også spist på julaften: byggmelsgrøt, rømmegrøt og risengrynsgrøt. Mandel i grøten hører vi om allerede tidlig på 1500-tallet.Selve måltidet julaften var forbundet med ritualer som ingen lenger husker opprinnelsen til. For eksempel var det skikk å legge på peisen før man gikk til bordet. Falt noe i gulvet måtte det bli liggende.
Her finner du oppskrift på julemat
Flere oppskrifter på julemat
Julegaver:
Julegaver og presanger er vel iallefall det barna forbinder med julen. Dette var som beskrevet over mer brukt som offergaver. Og skal vel være en overført betydning av at de vise menn kom med gaver. Nordmenn bruker milliarder på julegaver. Folk får så mye gaver at det går aldeles over styr. Det er dette kjøpepresset som tar bort mye av kosen ved julen. Butikkene fylles allerede i oktober av julegaver og julepynt. Og denne grensen utvides hvert år. Julen kommer tidligere og tidligere. Det er snart slik at julen varer fra påske til jul og ikke omvent.
Julekaker:
Til julen hører også kaker. Det heter på folkemunne at man skal bake syv slag kaker til jul. At det skal være syv slag er ingen gammel tradisjon, og det er heller ikke noe fasit for hvilke syv sorter det skal være. En kan gi de gamle slagene en ny sjanse Noen av dem er faktisk gode. Etter det som står i boken «julen i norsk og utenlandske tradisjon» ga en avstemning i Aftenposten 1992 følgende syv slag som obligatoriske jule kaker:smultringersandkakersirupssnipperberlinerkransergoro krumkaker fattigmann
JULENISSEN
Den norske fjøsnissen har tradisjonelt ingenting med verken gaver eller julen å gjøre. Men han er blitt dyrket som en husgud gjennom flere hundre år, så han har fått en stor rolle i julen også. Opprinnelig ble han kalt tomtegubben, og måtte ha en tallerken med grøt hver jul for å være snill mot de som bodde i huset.Etter hvert ble tomtegubben blandet sammen med den kristne helgenen St. Nicolaus, som levde som biskop i Tyrkia på 300-tallet. Han skal ha gitt en baker en pose gullpenger for å gi de fattige mat. Nederlenderne kalte han «Sinter klaas» og gidde gaver til hverandre på helgenes dag. Det var de nederlandske utvandrerne som tok med skikken til USA. Der han ble omdøpt til «Santa claus». Han gidde delte ut gaver 1. juledag. I løpet av de siste hundre årene, har amerikanerne utstyrt ham med reinsdyr og slede og mange småe hjelpere. Den tykke julenissen med rød fløyelsdrakt, svart belte og stort, hvit skjegg kom til Norge på 1800-tallet. Den amerikanske julenissen minner svært lite om den norske, som er kledd i knebukser, strikede stømper, strikkegenser og rød topplue. Den «nye» julenissen har vel like stor betydning som den «gamle», men formålet har kanskje blitt noe forandret.
Juleprogrammer.Mange har tradisjon når julen nærmer seg å se på juleprogrammene på TV. De mest populære er vel kanskje «Ronja Røvardotter», «Snekker Andersen og julenissen», «Reisen til julestjernen», «Tre nøtter til Askepott» og «Disneys julekavalkade». Det er de små som starter å se på. Men som oftes tar de med seg tradisjonen til langt oppi årene. Noen av programmene er veldig gamle. So m for eksempel reisen til julestjernen, som er fra 1924. Så det er en film de aller eldste av oss kan ha et forhold til. Å se på adventsserien er også en tradisjon for både småe og store. I 1979 kom den første; Jul i skomakergata. Lille julaften sendes «Grevinnen og hovmesteren», som også en tradisjon for mange å se på. Alt i alt er juleprogrammene noe som får julestemningen til å stige, både hos store og små. JuletreetJuleskikken tok til allerede tidlig på 1500-tallet, men kom ikke til Norge før midt på 1800-tallet. I løpet av 1800-tallet ble juletreet kjent over det meste av Europa og Amerika. Juletreet på universitetsplassen i Oslo ble reist første gang i 1919. Treet målte 67 meter. I dag har over 90% av norske husstander tradisjon med å pynte tre til jul. Julepynt var kake, eple, søtsaker og papirblomster. Juletreet var et gave tre son skulle høstes ved julens avslutting. Å ha lys på juletreet ble vanlig først på 16-1700-tallet. Kjøpe pynt ble alminnelig på norske juletrær i vårt århundre, i begynnelsen som tysk eksportvarer. I dag produserer nesten all pynt som selges i Norge i Øst- Asia.
Tegneserie jul
Norske forlag utgir tegneserier til jul, og jul er også tema i seriene. I Norge har ”91 Stomperud” siden før siste krig brukt alle tenkelige kommunikasjonsmidler for å komme seg hjem til høytiden. Utenfor Norge har Disney-selskapets fremstetegner, Carl Barks, skapt to juleklassikere, begge utgitt i Norge på 1950-tallet. Barks skapte figuren Onkel Skrue i historien Jul på Bjørnefjell.
Valget av julen som ramme for å introdusere den gamle gnieren var naturlig: På engelsk hadde han lånt navnet Scrooge, den hjertekalde hovedpersonen i Charles Dickens fortelling ”A Christmas Carol”.En annen kjent julefortelling fra Barks er ”Jul i Pengelens” (utgitt under flere titler), som er det nærmeste Disney-konsernet noen gang er kommet sosialrealismen. I historien vises slummen i Andeby, den er ikke vist verken før eller siden.
Tegneserieentusiaster har også en forkjærlighet for Will Eisners juleserier om detektiven Spirit. Eisner er jøde, og ser i seriene julen som en fellesmenneskelig fest, der julenissen er viktigere enn Jesusbarnet.
JulehefteneTradisjonen er ren norsk, og springer ut av samme kilde som de opprinnelige juleheftene. Det sene 1800-tallets moralsk oppbyggelige, illustrerte blad, der slemme og snille barn spilte hovedrollen. Juleheftene med tegneserier har kommet ut siden 1912, og har hatt en jevn vekst. De siste årene er det gitt ut i underkant av 30 ulike titler hver jul. Samlet årsopplag er anslått til rundt en million hefter.
NORSKE KLASSIKEREDe norsktegnede heftene konkurrerer godt med importvarene. Størst opplag av heftene de siste årene har ”91 Stomperud” (utgitt siden julen 1938) hatt med over 150 000 solgte eksemplarer, fulgt av ”Knoll og Tott” (det eldste, utgitt siden 1912) med rundt 120 000 - pluss omtrent halvparten så mange solgte eksemplarer av ”Kapteinens jul”, med konkurrerende ”Knoll og Tott” historier.
Andre norske klassikere er ”Smørbukk” (1941-), ”Vangsgutane” (1941-) og ”Tuss og Troll” (1947-), som de siste årene hver er blitt solgt i 40-50 000 eksemplarer. Store utenlandsk hefter ved siden av ”Knoll og Tott” er ”Blondie” (1941) og ”Finbeck og Fia” (1933). De fleste av disse bladene er kommet ut årlig, med et kortere avbrudd på slutten av okkupasjonstiden.
BYGDEROMANTIKKDe norske seriene henter gjerne tema fra norsk bygdemiljø og har vært spesialtegnet for julemarkedet. De har vært seiglivede, men enkelte, som ”Nils og Blåmann” (utgitt mellom 1929 og 1984) og ”Knut Berg på eventyr” (1943-60), er ikke lenger i salg. På 1970-80-tallet led forlagene av mangel på nytt stoff for det spesielle norske julemarkedet, og trykket da opp gamle serier. De siste årene har imidlertid forlagene for alvor sett markedet. ”Blondie” kom i 1991 med den første nytegnede utgaven på mange år, imens er antall titler eksplodert. Delvis har forlagene satset på spesielle juleutgaver av etablerte serier (”Pusur”, ”Tommy og Tigeren”, ”Hårek”, fem ulike hefter fra Disney osv.), avleggere av TV-serier (”Postman Pats Jul” og ”Jul på Sesam Stasjon”) men også helnorske nynostalgiske hefter som ”Asbjørnsen og Moes Jul” og ”Alf Prøysens Jul”.
Av Paul Henrik MArtin Ziener Gundersen
Maten vi spiser
Vi blir hva vi spiser, om mat og matkultur ...
Vi blir bombardert gjennom media og reklame med hvordan vi skal spise, og hva vi skal spise. Dette er vel og bra, men tar det ikke litt av?
Klarer vi ikke velge selv hva som er best for oss å spise ? Eller må vi ha noen som kan fortelle oss dette ?
Siden tidlig i forrige århundre har staten sett det som en viktig oppgave å informere oss mennesker om hva som er de beste matvaner. Vi har hele tiden blitt fortalt at et variert kosthold er til det beste for oss. Vi har blitt fortalt at vi må drikke tran og få i oss de vitaminer og mineraler vi trenger. Eller sagt på en annen måte, som noen har bestemt at vi trenger. Alt vi blir fortalt er grunnlagt i forskning og erfaringer.
Produksjonen av mat har utviklet seg fra det enkle jordbruket, til ett mer selektivt jordbruk hvor maten blir masse produsert og ikke minst tilsatt en rekke bestandeler, slik at maten ser bedre ut og holder seg bedre.
Den største revolusjonen innen mat og matlagring kom da kjøleskap og fryse kom til verden. Da fikk vi en helt annen måte å ivareta maten på. Før måtte man tørke, salte eller røyke maten for å få den til å holde seg over lenger tid. Og de overlevde da også. Jeg vil vel muligens påstå at de overlevde bedre da. Da var maten ren og uten tilsetningsstoffer av alle slag. Kan det være helsebringende å tilsette maten en rekke stoffer for å få den bedre. Nyere vitenskap viser vel at en rekke av de ting som er tilsatt maten er direkte helseskadene. Og det er her vi er ved sakens kjerne. Det går gjerne mange tiår før man ser den langvarige efekten av stoffer som er tilsatt maten. Ett godt eksempel er stoffet DDT som var saliggjørende og nærmest totalt ufarlig. Dette stoffet ble brukt til å sprøyte det meste på 60 og 70 tallet. Dette stoffet har i ettertid blitt forbudt fordi det er svært helseskadelig. Men da det ble introdusert og brukt var det regnet som nærmest ufarlig.. Hva vet vi om mange av de stoffer som blir brukt idag?
Vi er opplyste mennesker, men allikevel velger vi å stappe i oss ukritisk alt vi blir servert. Den ene dagen er animalsk fett bra og den neste er den livsfarlig. Det er ikke godt for oss som forbrukere å vite hva man skal tro på. Den ene undersøkelsen viser at ting er sunt, og en annen viser at det er farlig. Det som er viktig å huske på når man leser slike ting, er hvem som står bak og hva slags intensjoner som kan finnes ved å undersøke ting. Mange av undersøkelsene er kjøpt og betalt av bedrifter for nettopp å fremheve deres produkter og sette disse i et godt lys. Eller eventuellt å sette konkurrenters produkter i et heller dårlig lys. Alt handler om hvilke vinkel som er utgangspunktet for forskningen eller undersøkelsen. Jeg mener at man skal se på det historiske og ta hensyn til hva man gjorde før man kom i den situasjonen at man hadde mulighet til å manipulere med maten. Altså mer tilbake til the real thing. Og det er jo denne veien det hele går. Økologisk mat er i skuddet som aldri før. Men klarer vi å fø en hel verden med økologisk mat ?
Der er vel svaret slik det står idag, nei. Hvorfor ? Fordi vi forbruker for meget. Og vi vil at maten skal være lett tilgjengelig og ikke minst se bra ut. For det er liten tvil om at økologisk mat har en rekke minus, sett ut i fra et forbrukervennlig syn. Den ser ikke alltid like delikat ut som behandlet mat, den er mye dyrere i produksjon og derav får den en høyere utsalgspris. Den tar mer plass i jordbruket, altså man bruker mer areal for å produsere samme mengde. Fordelen er at det blir flere arbeidsplasser. Men jorden består av ett visst areal som ikke er så lett å utvide. Og menneskeheten blir bare flere og flere. Og her kommer vi til kort. Flere folk betyr mindre areal å dyrke mat på.
Vi forbrukere er svært opptatte av kostnadene ved maten vi spiser, og det er en evig klagesang om hvor dyr denne maten er. Men er den så dyr, eller handler det hele om at vi prioritere annerledes. På 60 tallet brukte vi over 50 % av den totale husholdningsinntekten på mat, i år 2008 bruker vi rundt 15 %. Maten har generelt blitt veldig mye billigere siden den gang. Men allikevel klager vi. Det hele handler om en betydelig omprioritering i hva vi bruker pengene på. Idag bruker vi pengene på mer luksus, mer ting som gir oss visuelle inntrykk og gleder.
Tenk over hva du spiser og vær bevisst i dine valg er vel moralen..
AV PAul Henrik Martin Ziener Gundersen
Vi blir bombardert gjennom media og reklame med hvordan vi skal spise, og hva vi skal spise. Dette er vel og bra, men tar det ikke litt av?
Klarer vi ikke velge selv hva som er best for oss å spise ? Eller må vi ha noen som kan fortelle oss dette ?
Siden tidlig i forrige århundre har staten sett det som en viktig oppgave å informere oss mennesker om hva som er de beste matvaner. Vi har hele tiden blitt fortalt at et variert kosthold er til det beste for oss. Vi har blitt fortalt at vi må drikke tran og få i oss de vitaminer og mineraler vi trenger. Eller sagt på en annen måte, som noen har bestemt at vi trenger. Alt vi blir fortalt er grunnlagt i forskning og erfaringer.
Produksjonen av mat har utviklet seg fra det enkle jordbruket, til ett mer selektivt jordbruk hvor maten blir masse produsert og ikke minst tilsatt en rekke bestandeler, slik at maten ser bedre ut og holder seg bedre.
Den største revolusjonen innen mat og matlagring kom da kjøleskap og fryse kom til verden. Da fikk vi en helt annen måte å ivareta maten på. Før måtte man tørke, salte eller røyke maten for å få den til å holde seg over lenger tid. Og de overlevde da også. Jeg vil vel muligens påstå at de overlevde bedre da. Da var maten ren og uten tilsetningsstoffer av alle slag. Kan det være helsebringende å tilsette maten en rekke stoffer for å få den bedre. Nyere vitenskap viser vel at en rekke av de ting som er tilsatt maten er direkte helseskadene. Og det er her vi er ved sakens kjerne. Det går gjerne mange tiår før man ser den langvarige efekten av stoffer som er tilsatt maten. Ett godt eksempel er stoffet DDT som var saliggjørende og nærmest totalt ufarlig. Dette stoffet ble brukt til å sprøyte det meste på 60 og 70 tallet. Dette stoffet har i ettertid blitt forbudt fordi det er svært helseskadelig. Men da det ble introdusert og brukt var det regnet som nærmest ufarlig.. Hva vet vi om mange av de stoffer som blir brukt idag?
Vi er opplyste mennesker, men allikevel velger vi å stappe i oss ukritisk alt vi blir servert. Den ene dagen er animalsk fett bra og den neste er den livsfarlig. Det er ikke godt for oss som forbrukere å vite hva man skal tro på. Den ene undersøkelsen viser at ting er sunt, og en annen viser at det er farlig. Det som er viktig å huske på når man leser slike ting, er hvem som står bak og hva slags intensjoner som kan finnes ved å undersøke ting. Mange av undersøkelsene er kjøpt og betalt av bedrifter for nettopp å fremheve deres produkter og sette disse i et godt lys. Eller eventuellt å sette konkurrenters produkter i et heller dårlig lys. Alt handler om hvilke vinkel som er utgangspunktet for forskningen eller undersøkelsen. Jeg mener at man skal se på det historiske og ta hensyn til hva man gjorde før man kom i den situasjonen at man hadde mulighet til å manipulere med maten. Altså mer tilbake til the real thing. Og det er jo denne veien det hele går. Økologisk mat er i skuddet som aldri før. Men klarer vi å fø en hel verden med økologisk mat ?
Der er vel svaret slik det står idag, nei. Hvorfor ? Fordi vi forbruker for meget. Og vi vil at maten skal være lett tilgjengelig og ikke minst se bra ut. For det er liten tvil om at økologisk mat har en rekke minus, sett ut i fra et forbrukervennlig syn. Den ser ikke alltid like delikat ut som behandlet mat, den er mye dyrere i produksjon og derav får den en høyere utsalgspris. Den tar mer plass i jordbruket, altså man bruker mer areal for å produsere samme mengde. Fordelen er at det blir flere arbeidsplasser. Men jorden består av ett visst areal som ikke er så lett å utvide. Og menneskeheten blir bare flere og flere. Og her kommer vi til kort. Flere folk betyr mindre areal å dyrke mat på.
Vi forbrukere er svært opptatte av kostnadene ved maten vi spiser, og det er en evig klagesang om hvor dyr denne maten er. Men er den så dyr, eller handler det hele om at vi prioritere annerledes. På 60 tallet brukte vi over 50 % av den totale husholdningsinntekten på mat, i år 2008 bruker vi rundt 15 %. Maten har generelt blitt veldig mye billigere siden den gang. Men allikevel klager vi. Det hele handler om en betydelig omprioritering i hva vi bruker pengene på. Idag bruker vi pengene på mer luksus, mer ting som gir oss visuelle inntrykk og gleder.
Tenk over hva du spiser og vær bevisst i dine valg er vel moralen..
AV PAul Henrik Martin Ziener Gundersen
Bortgjemte skatter
Du kan gå forbi dem hver eneste dag uten å se dem, men de er der. Et sted,
bare du evner å se og å lytte. De finnes hvor enn du går, men de er ikke for
alle å se. Mennesker som haster forbi, tar seg ikke tid. Mennesker med nesa
i sky, tar seg ikke bry.
De ligger der å venter med tålmodig stahet, som om de vet. Vet at de er,
vet at noen en dag vil se dem. Noen som kommer forbi, og ser dem for det
de er. Tenkende individer, med ro i deres sjel. Mennesker som evner å se
det små, i det store.
Levende døde som farter av gårde til steder, uten en mening. Ser ikke, ser
ikke annet enn seg selv. Velger å haste av sted, uten å ense alt vakkert de
mister. Den dag man blir gammel, og ikke har hast. Da vil man ha tid til å
tenke, men for sent.
Livet er gitt deg som en vakker gave, uansett hva du tror. Det er gitt deg,
så du kan føre det videre. Gi av det du har lært, og berike nye med erfaring
du har gjort. Men det betinger at du evner, og klarer. Se det du skal lære og
vite, tiden er kort.
Bortgjemte skatter som finnes overalt, hvor du enn går. Glemt av og bort,
gjemt under gammelt løv. Ting du bare går forbi, om du ikke stopper og tar
deg tid. Selv en gråstein er vakkert, om du velger det. Selv en fugl som falt
og er død, om du ser det.
Slik er det også med mennesker, om du bare tørr og vil. Stoppe og lytte,
det kan gi deg mye nytte. En mann som er drukken, og tilsynelatende helt
fortapt. I alt finnes det noe vakkert, en liten skatt. En død mann går deg
forbi, det er ikke tilfeldig.
Vakre små blomster og virvlende løv, blir et pent maleri. Ikke for alle,
men for de som har ro. Roen til å se, tiden til å kjenne at man lever i
noe større. Bortgjemte skatter, finnes der du går. Du velger hva du
skuer, men klarer du det.
Paul Henrik MArtin Ziener Gundersen
bare du evner å se og å lytte. De finnes hvor enn du går, men de er ikke for
alle å se. Mennesker som haster forbi, tar seg ikke tid. Mennesker med nesa
i sky, tar seg ikke bry.
De ligger der å venter med tålmodig stahet, som om de vet. Vet at de er,
vet at noen en dag vil se dem. Noen som kommer forbi, og ser dem for det
de er. Tenkende individer, med ro i deres sjel. Mennesker som evner å se
det små, i det store.
Levende døde som farter av gårde til steder, uten en mening. Ser ikke, ser
ikke annet enn seg selv. Velger å haste av sted, uten å ense alt vakkert de
mister. Den dag man blir gammel, og ikke har hast. Da vil man ha tid til å
tenke, men for sent.
Livet er gitt deg som en vakker gave, uansett hva du tror. Det er gitt deg,
så du kan føre det videre. Gi av det du har lært, og berike nye med erfaring
du har gjort. Men det betinger at du evner, og klarer. Se det du skal lære og
vite, tiden er kort.
Bortgjemte skatter som finnes overalt, hvor du enn går. Glemt av og bort,
gjemt under gammelt løv. Ting du bare går forbi, om du ikke stopper og tar
deg tid. Selv en gråstein er vakkert, om du velger det. Selv en fugl som falt
og er død, om du ser det.
Slik er det også med mennesker, om du bare tørr og vil. Stoppe og lytte,
det kan gi deg mye nytte. En mann som er drukken, og tilsynelatende helt
fortapt. I alt finnes det noe vakkert, en liten skatt. En død mann går deg
forbi, det er ikke tilfeldig.
Vakre små blomster og virvlende løv, blir et pent maleri. Ikke for alle,
men for de som har ro. Roen til å se, tiden til å kjenne at man lever i
noe større. Bortgjemte skatter, finnes der du går. Du velger hva du
skuer, men klarer du det.
Paul Henrik MArtin Ziener Gundersen
Abonner på:
Innlegg (Atom)