Julens historie

Julen, julegave tips, jule tradisjoner og julemat


Julen er vel den høytiden som har sterkest tradisjoner over hele verden. Hvem ser ikke frem til julen. Foruten de religioner som ikke feirer jul selvfølgelig. Den norske julen står sterkt i norge. Og vi legger ikke bare mye energi i dette, men også et hav av penger.

Julen med sine tradisjoner og julebudskap bærer preg av en fredfull tid hvor familien står sterkt. Det bygges opp forventninger allerede fra tidlig høst, hvor butikker begynner å fylles med julepynt og budskap om at det snart er jul. For mange er julen en sorgens tid. Men for de aller fleste er det en gledens tid..

Jule historikk

Midtvinter i åsatrua: Juleblot I Skandinavia har ein drukke jol i uminnelege tider. I norrøn tid samla ein seg til ein midtvintersfest som vara i om lag tre dagar. Her skulle ein blota til gudane, drikke øl og leva godt. Det er uklårt nøyaktig kva ein feira under juleblotet. Det kan ha vore eit blot forfruktbarheit, for dei daude, eller ein sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren. Juletida var prega av kontrasten mellom fest og uhygge. Medan ein drakk jol og koste seg, måtte ein samstundes passe seg for dei mørke kreftene som var lause. Åsgardsreia, eller berre Reia, var inntil nyare tilnamnet på eit skremmande følge av trollpakk og ugjerningsmenn som drog i kring og skremde folk og dyr. Det er uklårt om denne skikken går attende til førkristen tid eller om det er ein omforma eller nyskapt skikk i tidleg kristen tid. I kristen tid var det elles særleg lussinatta 13. desember ein skulle akte seg for slike. Julebukk Geitebukken er eit gammalt julesymbol som ein i dag finn igjen i skikken med å gå julebukk og å pynta med halmbukkar. Dei ulike skikkane byggjer truleg på Torsdyrking, dels ved å slakta ein geitebukk til jul for å få eit godt nytt år, dels ved å spela ulike julespel, til dømes eit spel der einkvan utstyrt med bukkehovud og -pels og døydde og kom til liv igjen. Vidare utvikling Då Noreg vart kristna, vart det lagt vekt på å halde på gamle tradisjonar. Julefeiringa heldt fram under same namnet, men med nytt innhald. Ein erstatta midtvintersblotet med feiringa av fødselen til Kvitekrist. Der ein tidlegare hadde laga øl og blota til dei norrønegudane, vart ein no pålagd å bryggje øl og signe det i Jesus og JomfruMaria sitt namn. Julebukken blei endra til ein skapning som truga iførjulstida og kunne dukka opp i festar. Mange av dagens juleskikkar har utvikla seg frå den gamle jola. Mellomanna kan det å setja ut graut til nissen i vår tid ha komme frå ofringa til forfedrane i gravhaugen på garden. Skikken med å vitje familiegraver julaftan har parallellar i denne eldgamle feiringa. Kvinneguiden: "Juletreet er en hedensk skikk; de ble sett på som falliske symboler påfruktbarhet. Inntil nylig ble det jo også regnet som kjetteri blantlæstadianere å ha juletre. Grønnfargen kommer fra de vintergrønne trærne som har blitt brukt sidentidenes morgen for å feire vintersolverv. Det røde kommer blant annetfra kristtorn. Disse sterke fargene var symboler på styrke ogoverlevelse ettersom de tålte vinteren. Det er mange andre hedenske skikker som henger igjen i norsk julefeiring (Vi kaller det jo også jul som våre forfedre, ikke kristusmesse (christmas)). Blant annet juleskinke, julebukk, solkors avsmør i julegrøten, de norske nissene (underjordiske), juleøl osv.På julekort ser vi også ofte den hedenske fluesoppen. Her kan du lese mer info om julen

Julemat:

I norge har vi forskjellige tradisjoner når det gjelder julemat. Det mest vanlige er ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og mange i sør bruker også kalkun. Samt at endel på vestlandet har smalahove som julemat. Det er mange helligdager i julen slik at mange er innom flere retter. Julen består mye av hvile, besøk og mat.

Tradisjonen sier at i jula skulle det være feit mat, og det skulle være mye av den. Denne skikken holder vi fortsatt fast på.Julematen varierer en del i vårt land, med fisk i forskjellige former langs kysten og fårekjøtt vest på . Likevel har svinekjøttet holdt stand innen størstedelen av landet. Grøt blir også spist på julaften: byggmelsgrøt, rømmegrøt og risengrynsgrøt. Mandel i grøten hører vi om allerede tidlig på 1500-tallet.Selve måltidet julaften var forbundet med ritualer som ingen lenger husker opprinnelsen til. For eksempel var det skikk å legge på peisen før man gikk til bordet. Falt noe i gulvet måtte det bli liggende.

Her finner du oppskrift på julemat

Flere oppskrifter på julemat

Julegaver:

Julegaver og presanger er vel iallefall det barna forbinder med julen. Dette var som beskrevet over mer brukt som offergaver. Og skal vel være en overført betydning av at de vise menn kom med gaver. Nordmenn bruker milliarder på julegaver. Folk får så mye gaver at det går aldeles over styr. Det er dette kjøpepresset som tar bort mye av kosen ved julen. Butikkene fylles allerede i oktober av julegaver og julepynt. Og denne grensen utvides hvert år. Julen kommer tidligere og tidligere. Det er snart slik at julen varer fra påske til jul og ikke omvent.

Julekaker:

Til julen hører også kaker. Det heter på folkemunne at man skal bake syv slag kaker til jul. At det skal være syv slag er ingen gammel tradisjon, og det er heller ikke noe fasit for hvilke syv sorter det skal være. En kan gi de gamle slagene en ny sjanse Noen av dem er faktisk gode. Etter det som står i boken «julen i norsk og utenlandske tradisjon» ga en avstemning i Aftenposten 1992 følgende syv slag som obligatoriske jule kaker:smultringersandkakersirupssnipperberlinerkransergoro krumkaker fattigmann

JULENISSEN

Den norske fjøsnissen har tradisjonelt ingenting med verken gaver eller julen å gjøre. Men han er blitt dyrket som en husgud gjennom flere hundre år, så han har fått en stor rolle i julen også. Opprinnelig ble han kalt tomtegubben, og måtte ha en tallerken med grøt hver jul for å være snill mot de som bodde i huset.Etter hvert ble tomtegubben blandet sammen med den kristne helgenen St. Nicolaus, som levde som biskop i Tyrkia på 300-tallet. Han skal ha gitt en baker en pose gullpenger for å gi de fattige mat. Nederlenderne kalte han «Sinter klaas» og gidde gaver til hverandre på helgenes dag. Det var de nederlandske utvandrerne som tok med skikken til USA. Der han ble omdøpt til «Santa claus». Han gidde delte ut gaver 1. juledag. I løpet av de siste hundre årene, har amerikanerne utstyrt ham med reinsdyr og slede og mange småe hjelpere. Den tykke julenissen med rød fløyelsdrakt, svart belte og stort, hvit skjegg kom til Norge på 1800-tallet. Den amerikanske julenissen minner svært lite om den norske, som er kledd i knebukser, strikede stømper, strikkegenser og rød topplue. Den «nye» julenissen har vel like stor betydning som den «gamle», men formålet har kanskje blitt noe forandret.

Juleprogrammer.Mange har tradisjon når julen nærmer seg å se på juleprogrammene på TV. De mest populære er vel kanskje «Ronja Røvardotter», «Snekker Andersen og julenissen», «Reisen til julestjernen», «Tre nøtter til Askepott» og «Disneys julekavalkade». Det er de små som starter å se på. Men som oftes tar de med seg tradisjonen til langt oppi årene. Noen av programmene er veldig gamle. So m for eksempel reisen til julestjernen, som er fra 1924. Så det er en film de aller eldste av oss kan ha et forhold til. Å se på adventsserien er også en tradisjon for både småe og store. I 1979 kom den første; Jul i skomakergata. Lille julaften sendes «Grevinnen og hovmesteren», som også en tradisjon for mange å se på. Alt i alt er juleprogrammene noe som får julestemningen til å stige, både hos store og små. JuletreetJuleskikken tok til allerede tidlig på 1500-tallet, men kom ikke til Norge før midt på 1800-tallet. I løpet av 1800-tallet ble juletreet kjent over det meste av Europa og Amerika. Juletreet på universitetsplassen i Oslo ble reist første gang i 1919. Treet målte 67 meter. I dag har over 90% av norske husstander tradisjon med å pynte tre til jul. Julepynt var kake, eple, søtsaker og papirblomster. Juletreet var et gave tre son skulle høstes ved julens avslutting. Å ha lys på juletreet ble vanlig først på 16-1700-tallet. Kjøpe pynt ble alminnelig på norske juletrær i vårt århundre, i begynnelsen som tysk eksportvarer. I dag produserer nesten all pynt som selges i Norge i Øst- Asia.

Tegneserie jul

Norske forlag utgir tegneserier til jul, og jul er også tema i seriene. I Norge har ”91 Stomperud” siden før siste krig brukt alle tenkelige kommunikasjonsmidler for å komme seg hjem til høytiden. Utenfor Norge har Disney-selskapets fremstetegner, Carl Barks, skapt to juleklassikere, begge utgitt i Norge på 1950-tallet. Barks skapte figuren Onkel Skrue i historien Jul på Bjørnefjell.

Valget av julen som ramme for å introdusere den gamle gnieren var naturlig: På engelsk hadde han lånt navnet Scrooge, den hjertekalde hovedpersonen i Charles Dickens fortelling ”A Christmas Carol”.En annen kjent julefortelling fra Barks er ”Jul i Pengelens” (utgitt under flere titler), som er det nærmeste Disney-konsernet noen gang er kommet sosialrealismen. I historien vises slummen i Andeby, den er ikke vist verken før eller siden.

Tegneserieentusiaster har også en forkjærlighet for Will Eisners juleserier om detektiven Spirit. Eisner er jøde, og ser i seriene julen som en fellesmenneskelig fest, der julenissen er viktigere enn Jesusbarnet.

JulehefteneTradisjonen er ren norsk, og springer ut av samme kilde som de opprinnelige juleheftene. Det sene 1800-tallets moralsk oppbyggelige, illustrerte blad, der slemme og snille barn spilte hovedrollen. Juleheftene med tegneserier har kommet ut siden 1912, og har hatt en jevn vekst. De siste årene er det gitt ut i underkant av 30 ulike titler hver jul. Samlet årsopplag er anslått til rundt en million hefter.



NORSKE KLASSIKEREDe norsktegnede heftene konkurrerer godt med importvarene. Størst opplag av heftene de siste årene har ”91 Stomperud” (utgitt siden julen 1938) hatt med over 150 000 solgte eksemplarer, fulgt av ”Knoll og Tott” (det eldste, utgitt siden 1912) med rundt 120 000 - pluss omtrent halvparten så mange solgte eksemplarer av ”Kapteinens jul”, med konkurrerende ”Knoll og Tott” historier.

Andre norske klassikere er ”Smørbukk” (1941-), ”Vangsgutane” (1941-) og ”Tuss og Troll” (1947-), som de siste årene hver er blitt solgt i 40-50 000 eksemplarer. Store utenlandsk hefter ved siden av ”Knoll og Tott” er ”Blondie” (1941) og ”Finbeck og Fia” (1933). De fleste av disse bladene er kommet ut årlig, med et kortere avbrudd på slutten av okkupasjonstiden.



BYGDEROMANTIKKDe norske seriene henter gjerne tema fra norsk bygdemiljø og har vært spesialtegnet for julemarkedet. De har vært seiglivede, men enkelte, som ”Nils og Blåmann” (utgitt mellom 1929 og 1984) og ”Knut Berg på eventyr” (1943-60), er ikke lenger i salg. På 1970-80-tallet led forlagene av mangel på nytt stoff for det spesielle norske julemarkedet, og trykket da opp gamle serier. De siste årene har imidlertid forlagene for alvor sett markedet. ”Blondie” kom i 1991 med den første nytegnede utgaven på mange år, imens er antall titler eksplodert. Delvis har forlagene satset på spesielle juleutgaver av etablerte serier (”Pusur”, ”Tommy og Tigeren”, ”Hårek”, fem ulike hefter fra Disney osv.), avleggere av TV-serier (”Postman Pats Jul” og ”Jul på Sesam Stasjon”) men også helnorske nynostalgiske hefter som ”Asbjørnsen og Moes Jul” og ”Alf Prøysens Jul”.



Av Paul Henrik MArtin Ziener Gundersen